Ja-mennesker er noen drittsekker!

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Ja, du leste riktig og hvis du er et ja-menneske ble du sikkert skikkelig provosert. Det var helt bevisst fra min side og jeg skal forklare deg hva jeg mener med det. Ja-mennesker er de som alltid melder seg på dugnad, stiller opp til styreverv (ulønnet), foreldrekontakt i barnehagen og på skolen, baker kake, maler og snekrer når klubbhuset skal fikses, trener barna i sportsklubben, leder i speideren osv. De er med og selger billetter, parkeringsvakt, sikkerhetsvakt, brannvakt eller står i kafeen/baren på store arrangementer. Frivillighets-Norge hadde gått i stå uten disse. De møter opp når vennene skal flytte, pusse opp eller serverer i konfirmasjonen. De lytter og trøster når andre har det vanskelig. På jobben sier de ja til flere oppgaver, ekstra-vakter og jobber overtid når det trengs. De blir ofte spurt fordi: DE SIER ALDRI NEI.

Det høres jo bare bra ut, gjør det ikke? Hvordan ville ikke verden se ut uten dem. Nei det kan du si. Problemet er bare at alt for mange ja-mennesker brenner lyset i begge ender og så blir de utbrent. De blir sykemeldt og kan i de verste tilfeller ende opp med diagnoser som depresjon eller ME. De har alt for lenge satt alle andre først. De tar ikke vare på seg selv. De setter aldri grenser overfor andre. De spør ikke seg selv om de egentlig har lyst å gjøre alt det de sier ja til. Til slutt kan de risikere å møte veggen. Jeg har selv gjort det. Det stod mange ved den veggen allerede og det kommer nye til hver dag.

Som hypnoterapeut kommer mange til meg når de er stresset, utbrent, deprimerte og sover dårlig. De føler seg kraftløse og tomme for energi, glede og inspirasjon. Grunnen er at de har vært en drittsekk overfor seg selv. De har ikke tatt vare på sin egen helse, hverken den psykiske eller fysiske. Min oppgave er da ofte å hjelpe dem til å bli lidt mer egoistisk. Det er et ord som smaker dårlig i munnen på de fleste. Vi har lært at det er feil, men det er nå en gang sådan at hvis vi er tomme for kraft har vi ikke noe å gi. Jeg pleier å sammenligne det med sikkerhetsvideoen som de viser på flyet før avgang; ″Hvis det blir nødvendig å bruke oksygen-maskene er det viktig at du tar på din egen før du hjelper andre″. Det er en tankegang vi alle bør implementere i hverdagen vår.

Det å gjøre noe for andre gjør oss glade. Det gir oss en følelse av felleskap som er et av de viktigste grunn behov vi mennesker har. Så selvfølgelig skal du gjøre noe for andre og være med på dugnad, men husk å kjenn etter om du egentlig har tid, lyst og energi. Det er ikke nok å ha lyst eller tid eller energi, du må kunne krysse av på alle tre faktorer.

Vær også oppmerksom på om du gjør det fordi du er veldig glad i å få ros! Mange mennesker har lav selvfølelse og jakter derfor på ros fra andre for å føle seg verdifulle. Problemet er at det er en skrue uten ende for rosen sklir ofte av som vann på en gås. De tar ikke rosen inn men avviser den med kommentarer som; ″åh den kaken var bare en gammel oppskrift jeg har″ eller ″det var nå ikke noe særlig, vi må jo alle bidra″ eller ″tusen takk men det var også mange andre som bidro masse (hvilket ikke var sant men det kan du jo ikke si høyt)″. Dagen etter stiller de opp på nye dugnader for å få mer ros. Hvis du er i den kategorien er det viktig at du jobber med din selvfølelse og forstår at du er verdifull bare fordi at du er deg. Du har fortjent å ha det bra. Ta vare på deg selv og gjør ting som du synes er koselig eller gøy uten at det er til nytte for noen som helst andre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *